Årstidens fester
Årtidens fester bærer og nærer oss og lar oss ta del i årets harmoniske rytme. Med denne tanke som basis har vi på Helgeseter i alle år satt lys på og gjennomlevd fester og markeringer, som ellers ofte går upåaktet hen i samfunnet forøvrig.
Heldigvis virker det nå som om det ”ute i verden” er en bevegelse i fåvør av høytidenes, festenes gjenoppdagelse.
Årets MICHAELI-tid med høydepunkt på den 29. september ble som fortalt i forrige ”Til oss alle” markert med tablået om Parsifal. Mennesket som vandrer og møter mennesker og den utvikling som skjer gjennom disse møter.
I november har vi ved Allehelgenstid skapt en markering, som vi har kalt ”DE DØDES MINNE”. Ved denne høytidelighet har vi en betraktning rundt det å være menneske i verden og oppgavene knyttet til det. Så blir de av våre nærmeste, både familie og medarbeidere, som i løpet av året har lagt ned sin vandringsstav, løftet frem. Dette blir gjort ved å nevne navn og gi en kort omtale av den enkelte. Eurytmi, sang og fine tekster rammet det hele inn og gjorde stunden verdig.
11. november feiret vi den Hellige Martin. Han var ridderen som senere ble en elsket biskop. ”Martin, Martin, Martin var så from en mann” og ”LYS over landet, det er det vi vil” var sangene som på denne mørke november ettermiddag klang over hele Helgester. Eplekartens barn, ledere og foreldre i skjønn forening med alle oss andre løftet frem denne edle person ”som forbarmet seg over den forfrosne, fattige tigger ved byporten: han delte sin praktfulle kappe i tu med sitt sverd og gav den ene halvpart av kappen til denne At den samme Herr Martin også har fått æren for å ha plassert både sol, måne og stjerner på himmelen, resultere hvert år konkret i at vi på denne aften får deilige sol-, måne- og stjernekaker. Bakeriet står for de deilige kaker og den gode Martin dukker opp på sin hest og deler villig ut. At han i år hadde det noe travelt og forsvant som en vind, er helt greit (tror det var fjøsstellet som ventet).
Lørdag, kvelden før første søndag i advent, kom så den vakre LYSFESTEN, som markerer for oss at adventstiden begynner. Lyssangen, som bare synges denne ene gangen i året, lyder som følger:
Med glede vi mottar lysets gave,
dog vil vi det ei for oss selv bevare.
Videre gir vi, den ene til den andre.
Med voksende liv skal det lysende vandre:
Til alle lys på jorden brenner,
til alle hjerter glede forkynner:
nu varer ei mørket lenger for visst
oss nærmer seg KRIST.
Fra å være et mørkt rom, forvandles hallen på denne fest, gjennom vakker blomsterduft fra roser og liljer, gjennom tekst, sang og gjennom lyset, gjennom flammen som den enkelte beboer og medarbeider fysisk gir videre til sin sidemann/sidekvinne til et gyllent lyshav. Dette blir så basis for den stemning, den forvandling vi ønsker å få ta del i adventstiden. I år hadde vi i forkant av flere av disse fester en betraktning for å ta frem igjen hvorfor vi gjør dette og hva er det som ligger bak? Vår kjære MI, som i sin tid brakte denne lysfest til Helgeseter, gav oss et meningsfylt og beskrivende bilde av festen, som egentlig er en stägring av Adventshagen. Denne barnas adventsmarkering, gjennom den grønne mosespiral med lyset i sentrum og barnet bærende på sitt lille lys stående i et herlig rødt, glinsende eple, ligger og skinner i våre beboeres liv, som et herlig minne. At Eplekarten barnehage, vår bedriftsbarnehage på Helgeseter, feirer denne barnas adventshage på Helgeseter hver 1.ste søndag i advent, er både flott og meningsfylt. Da hjelper våre staute damer: Berit Skjeldås og Marit Haustveit til med sangen.
- Over sol og over stjerner, sakte går Marias fjed…
- lyder sangen ledet av de nevnte damer sammen med alltid trofaste Torhild Langhelle, fra barnehagen og gode nabo og venninne, Kari Gina Hodneland.
Ja, adventstiden ble også i år en god og meningsfylt tid. I tillegg til adventssøndags-morgen-sang ved medarbeidere, oppstod det i år en fin, ny impuls fra de unge, sangelskende medarbeidere. En fin gave til oss alle. De for teller i eget skriv om denne og selve julefeiringen.
Så må vi stoppe litt opp. Og jammen var det ikke enda mer: Julebutikk, julesalgsutstilling i Galleri Helgeseter, besøk til Arna Kirke til Rostadheimens julespill, nissegrøt i det fri, høytidelig juleavslutning med mere.
Det sier seg selv at noe må vike plassen så vi ikke blir ”overkonsumenter” i adventstiden: Kafé og dans, med Ingrid gikk ut i hele adventstiden. Ja, det ble bokstavelig talt en annen dans: en forventningsfull og rolig adventsdans frem til den store HØYtid: JULAFTEN og de hellige dager og netter. I romjulen i år var det i tillegg til tradisjonell julefeiring en nydelig romjulskonsert med musikeren Rupert Blum. Med sitt vidunderlige himmel-instrument: den violinlignende CHROTTA, løftet han oss inn i en annen dimensjon, denne mørke lørdagskveld 29.desember. Han kunne gjerne ha spilt resten av natten. Både beboere og medarbeidere var svært berørt av denne skjønnhet. Så vi ønsket Rupert velkommen igjen med hele vårt hjerte.
6.januar, Hellige tre kongers aften kom kongene Lars Meling, Pål Herteig og Helge Lockert vandrende med engelen og stjernen foran seg, takket for julen og frelsen ved gudsbarnet og vi høstet i fellesskap det usedvanlige vakre juletreet, som Ronny hentet før jul.
Med julens sanger klingende for siste gang denne jul, bar de tre konger treet høytidelig ut hoveddøren. Ja, i sannhet: Årets fester bærer og nærer oss og gir oss kraft og GLEDE.