Skip to main content

Lett å se ...

Publisert: | Arnvid Aakre | Intervju
Endret: 11. november 2023
Intervju med Geir Legreid etter at han ble ansatt som daglig leder på Helgeseter i 2009. Publisert i Helgeseter sitt tidsskrift, Til Oss Alle nr 1 - 2008. Av Arnvid Aakre

 

Geir LegreidGeir Legreid kommer ut av hovedhuset på Helgeseter, høy, med Madrugadasveis, fritidsklær og sekk fremfor dress og stresskoffert.

"Oj", sier min kollega da hun blir fortalt at dette er den kommende daglig lederen for Helgeseter: - "Oj, han blir lett å se her på tunet!"


Når undertegnede forberedte dette intervjuet, begynte jeg med å spørre litt rundt blant de som kjente ham fra Rostadheimen og andre sammenhenger. Det er derfor ikke noe å stikke under en stol at jeg følte meg litt forberedt da jeg startet intervjuet med å trekke selve jokerspørsmålet opp av ermet:
"Hvorfor studerte du egentlig kunsthistorie?"

Selvhøytidelig og fornøyd over å ha funnet en noe spesiell innledning, gjennomgikk jeg i hodet de forskjellige svar han kunne gi - og hvordan vi kunne fortsette en kunstrelatert samtale ut fra dette første spørsmålet.

Svaret var ikke nær noen av mulighetene jeg hadde forberedt meg på. Han så først litt undrende ut, og så bredte smilet seg ut over ansiktet mens han svarte: "Jeg har ikke studert kunsthistorie" ...

Før jeg fikk samlet meg og tenkt ut et nytt innledningsspørsmål fortsetter han: "men kunsthistorie er noe jeg godt kunne tenkt meg å ha studert. Kultur generelt er viktig, og for et sted som Helgeseter, er det en viktig bærebjelke. Jeg tror at kulturlivet her kan være en plattform der beboere og medarbeidere gis en mulighet til å møtes likeverdig. I kulturelle aktiviteter må vi strekke oss litt ut over oss selv - og samtidig er det et godt motpunkt mot sjenanse og selvhøytidelighet."



TOA ("Til Oss Alle"): - og din egen bakgrunn?

Geir L: Jeg har ikke seminaret (for helsepedagogikk og sosialterapi) som bakgrunn, men Handelshøyskolen med ledelsesfag og Universitetet med mediefag og massekommunikasjon - så jeg kjente best det akademiske system da jeg kom til Rostadheimen for snart 19 år siden.

På Rostadheimen var det sommer, og det første som skjedde der var at jeg ble satt rett ut i en åker. Slik begynte jeg som medarbeider, og fylte deretter ulike roller frem til jeg ble daglig leder. Og det har jeg vært i drøyt 11 år nå.

Det som fascinerte meg som teoretiker fra høyskole og universitet, var det holistiske (helhetlige) perspektivet i de antroposofiske miljøene. Det imponerte virkelig å se at her ble åndsliv og teori satt ut i praktisk arbeid. Jeg la også merke til at helsepedagogiske steder som Helgeseter og Rostadheimen hadde flere menn ansatt sammenlignet med hva som var vanlig innenfor omsorgen for mennesker med utviklingshemning. Hvorfor vet jeg ikke sikkert, men jeg tror at det er mer rom for en intellektuell lek i våre sammenhenger siden vårt metodiske grunnlag bunner i både filosofi, livssyn og åndsvitenskap. Dette kan igjen bidra til å gi virksomhetene en mer kjønnsbalansert medarbeidermasse. Etter at sykepleierutdanningen orienterte seg mer og mer mot akademia (noe jeg personlig mener var feil), økte i hvert fall andelen menn til studiet. Generelt tror jeg at omsorgsyrkene får økt rekruttering fra begge kjønn, om de viser at jobben gir rom for personlig utvikling gjennom faglig refleksjon og mulighet for kunstnerisk deltakelse.

TOA: Din erfaring er fra det mindre og mer intime Rostadheimen. Hvordan ser du nå på overgangen til Helgeseter, en virksomhet som sikkert kan virke mer uoversiktlig - og ikke fullt så intim med sine rundt 160 medarbeidere? 

Geir L: Helgeseter har en lang og stolt historie, og er den største sosialterapeutiske virksomheten i Norge. Faren er at Helgseter kan "bli seg selv nok" - og dermed noe mer innadvendt i samarbeidet med de andre sosialterapeutiske virksomhetene. Selv er jeg nok en type som trives best i et dynamisk samarbeid med andre, også på virksomhetsnivå. Og jeg mener Helgeseter på sikt skal opparbeide seg nok trygghet til å tre frem i det offentlige rom på flere områder enn de vi allerede er gode på. Første steg for meg blir at ledergruppen med bistand fra Ejvind Nielsen, etablerer en standard for samarbeid internt i gruppen, med klare roller og ansvarsområder. Deretter må vi gjøre samme jobben i resten av kollegiet. På sikt vil en tydeligere felles identitet (verdigrunnlag) styrke både sosial og faglig trygghet slik at vi tør å bryte nye grenser. 

Som leder for Norsk Forbund for Helsepedagogikk og Sosialterapi, så ligger et utvidet samarbeid mellom de norske virksomhetene meg naturlig nok ganske nært. Men vi bør også nytte muligheten til å samarbeide mer med Bergen kommune sine egne virksomheter. Slik kan man inspirere hverandre til at vi alle blir bedre i vårt arbeide for våre beboere. 

TOA: Hvordan ser du på din egen lederrolle? 

Geir L: Den hierarkiske pyramiden med lederen på toppen, og motsatsen i en mer autonom og flat struktur har begge sine fordeler og ulemper. Selv er jeg fascinert av verdibasert ledelse, eller den såkalte "fellesskapsmodellen" som representanter fra Marjatta i Danmark har presentert for både Rostadheimen og Helgeseter de siste to årene. Denne modellen erkjenner behovet for samarbeid og medvirkning, men samtidig behovet for nøkkelpersoner og tydelige roller. Ledere i en slik modell blir i større grad "støttespillere" oppover, enn "delegere" nedover i organisasjonen. Likevel er modellen ikke sterkere enn summen av alle som arbeider i den. Skal verdigrunnlaget dekke hele Helgeseter, må derfor alle delta i arbeidet med å identifisere og skape vekst for verdiene våre.

TOA: Føler du at du har styret bak deg og dine ideer når du nå trer inn i rollen som den nye lederen av Helgeseter?.

Geir L: Både styret og jeg er opptatt av å benytte den anledningen et skifte av leder gir oss.

Alle gruppene/avdelingene må se gjennom mulighetene de har til å gjøre sitt virkefelt bedre. Ikke ved å fokusere på hva som fungerer dårlig, men heller fokusere på hvordan vi vil ha det fremover. Å jobbe med verdier handler like mye om målsetninger. 
Heldigvis er det få ting her i livet en ikke kan gjøre enda bedre. Når det er sagt vil jeg gjenta hovedgrunnen til at jeg søkte meg til Helgeseter: Det gjøres jo bare helt utrolig mye bra arbeid her oppe!

Viktig fremover vil være at alle medarbeidere og grupper arbeider sammen mot en dypere helhetsforståelse av Helgeseter. Ja, vi har en stram økonomi, men hvilken del av helsevesenet har ikke det? Selv med de økonomiske begrensningene vi har, er det utrolig hva vi kan få til når vi får på plass en større fleksibilitet.

Det er også viktig for meg at vi ved ansettelser fokuserer på helhet, og samarbeid. Ressursene skal settes inn der de trengs mest. Det krever en del av oss som medarbeidere, bl.a. evne og vilje til rotering mellom avdelingene. Selv må jeg nok innrømme at jeg er utålmodig med kolleger som tviholder på sine revir over tid. Men, enhver endring i oppgaver og arbeidssted skal skje i dialog med den enkelte.

Jeg er løsningsorientert men ikke noe orakel, så jeg håper at resten av kollegiet fortsatt trer frem med forslag til løsninger i små og store enkeltsaker. Spesielt i saker med uenighet. Det er ofte i friksjonen mellom ulike syn at de beste løsningene skapes. 
Er det derimot situasjoner som har låst seg, der man som enkeltperson eller gruppe ikke når frem, kan jeg være med som et trygghetselement i samtalene mellom de gjeldene parter. I slike sammenhenger må det atter og atter igjen påpekes at man ikke snakker om hverandre, men med hverandre.

Som leder for Norsk Forbund for Helsepedagogikk og Sosialterapi, så ligger et utvidet samarbeid mellom de norske virksomhetene meg naturlig nok ganske nært. Men vi bør også nytte muligheten til å samarbeide mer med Bergen kommune sine egne virksomheter.

TOA: Gjennom mine samtaler med de som allerede har samarbeidet med deg, var det to ting som alle har nevnt på forskjellig måter når de skulle beskrive deg. Det ene var at du ikke var redd for å snakke rett ut, eller å gå inn i problemsituasjoner, uansett om løsningen var populær eller ikke. Det andre var at du alltid ble opplevd som "fair", eller rettferdig, uavhengig av vennskapsbånd. Er dette beskrivelser du kan kjenne deg igjen i?

Geir L: Ja. Men det koster også meg å være tydelig eller å gå inn i problemsituasjoner. Rettferdighet er imidlertid en viktig rettesnor, og hjelper meg i vanskelige saker. 
Tilbakemeldingene dine var forresten veldig hyggelig.

Geir Legreid kom til dette intervjuet direkte fra andre møter på Helgeseter, og med sitt klare svar hengende i luften haster han videre til sitt neste møte, denne gang med sin sønn. Det virker som min kollega var fremsynt da hun utbrøt: "Oj, han blir lett å se her på tunet!"