Vennelag og noko attåt ... 2
Slaget om Helgeseter
del 2 av artikkelen "Vennelag og noko attåt ..."
Av: Arnvid Aakre
Det var ikke Tor med hammeren som var på vei – han og hans bukkeritt var man vant med på Helgeseter gjennom mange natursterke høstkvelder. Denne gangen var det selve HVPU-reformen som var på vei. Verken æsener eller jotuner, men en enstemmig sosialkomité la et mørkt vedtak over beboere, pårørende og medarbeidere her langt inne i Sædalen.
Hovedhensikten med reformen Sosialdepartementet la frem via Stortingsmelding nr. 67 (1986-87), var å avvikle alle institusjoner innen Helsevesenet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU). Reformen skulle igangsettes 1. januar 1991 og skulle være gjennomført innen utgangen av 1995. På vanlig norsk betydde dette at alle psykisk utviklingshemmede som bodde i institusjoner skulle bo i egne boliger utenfor institusjoner innen 1. januar 1996. For Helgeseter betydde dette at stedet lengst inne i Sædalen ville være nedlagt innen samme dato.
I ettertid kan en undre seg på hvorfor en enstemmig sosialkomité sluttet seg til avviklingen av HVPU, Helsevesenet for Psykisk Utviklingshemmede. Da skal en huske på at dette var kun ti år etter filmen Gjøkeredet med Jack Nicholson i hovedrollen, en film som fikk fem Oscarpriser (beste film, beste kvinnelige- og mannlige hovedrolle, beste manus og beste regi). Filmen var basert på boken "One Flew Over the Cockoo's Nest" av Ken Kesey og skildrer feilbehandling og overgrep overfor mentalpasienter i et amerikansk statshospital på 1960-tallet.
I kjølvannet av Gjøkeredet kom media med utallige historier om overgrep og feilbehandling i norske institusjoner.
En kan trygt si at HVPU-reformen var grunnet på gode hensikter, og for mange var reformen positiv. Problemet er dessverre at reformpolitikk ofte blir ganske fundamentalistisk når den først får gjennomslag.
Nyansenes tid var over, alt var plutselig sort eller hvitt - og alle som bodde i institusjoner og bofellesskap skulle nå ut og inn i private boliger. I tillegg fikk HVPU-reformen ekstra sjumilsstøvler da resultatet i tillegg var økonomisk gunstig (les; besparende).
Oddmund Teigland er tidligere formann i Helgeseters vennelag, og far til Jon Tore som er hundre prosent pleietrengende og trenger assistanse til alle gjøremål. Jon Tore skulle også inn i privat bolig med hjemmehjelp noen ganger om dagen. Når en prislapp på en slik løsning ble utregnet, besinnet man seg av rent økonomiske årsaker.
Vennelaget var medlem av NFPU (Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede), og dokument 8:62 fra stortingsrepresentantene Nesvik og Alvheim slår fast at det var NFPU som var den "organisasjonen som gikk sterkest inn for at absolutt alle klienter i institusjon skulle flyttes til egen boenhet, uavhengig av klientens tilstand eller muligheter".
Oddmund forteller at daværende formann i Vennelaget anbefalte alle å melde seg ut av NFPU og inn i LUPE, Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende. LUPE ble etablert i 1990, som et klart alternativ til den politikk og holdning NFPU representerte i reformprosessen.
Dette var kampår for Vennelaget, og et stort initiativ ble lagt ned fra Vennelagets side. Mi Rieber sier at det var en lang og sterk kamp mot reformen fra Helgeseters side, men uten den holdning Vennelaget representerte – ville selve grunnlaget for å kjempe mot reformen vært borte.
I etterpåklokskapens tid har politikere og andre innrømmet store problemer med reformen, ikke minst grunnet dens totalitære grunnsyn. Vi andre kan lene oss tilbake og påpeke at historien atter har vist at totalitære løsninger ikke er ensidig gode, uansett hvor de kommer fra, eller hvor gode intensjonene enn måtte være.
Som resultat av reformen, var det også beboere fra Helgeseter som flyttet ut fra selve tunet til egne boliger med noen få beboere. I disse dager står en ny omsorgsbolig ferdig på Helgeseter, og da skal de som flyttet ut på grunn av HVPU-reformen, flytte "tilbake til start".