Lilli Nøstdal 05.11.1920 – 10.09.2015
Lilli sovnet stille inn i Hestviken på Varaldsøy den 10.09.2015 i en alder av 94 år. Hennes liv og virke er uløselig forbundet med pionertiden på Helgeseter med de verdier, ideer og praksis dette representerer.
På 50 tallet var omsorg for barn med spesielle behov inne i en pionerfase. Utviklingshemmede hadde vært en bortgjemt og glemt gruppe, men etterkrigstidens store politiske fokus på denne gruppen gav seg utslag i oppbygging av sentralinstitusjonene, samt en rekke private initiativer der ibland Helgeseter.
Da Lilli overtok som styrer på Helgeseter i 1955 var betingelsen etableringen av en kompetent administrasjon, for selv ønsket hun å være tett på barnene og det praktiske arbeid. Lilli var fullt ut deltagende i driften av Helgeseter, men hennes hovedfokus var alltid barnene og stedets indre liv. Barnene strømmet til og Lilli tok dem under sine vinger. Hun gav dem omsorg, pleie, terapi men også et hjem vi ikke umiddelbart forbinder med institusjonslivet.
Helgeseter med Lilli i spissen tok imot barna som ingen ville ha, eller som foreldrene av forskjellige årsaker ikke maktet å ta seg av. De utviklingshemmede var i denne tid en stigmatisert samfunnsgruppe. Lilli sin bestrebelse var å gi disse mennesker et verdig liv gjennom dannelse og kultivering basert på et antroposofiske menneskesyn, ideen om at de utviklingshemmede barn har en frisk kjerne som under de rette betingelser kan utfolde seg. Helgeseter ble derfor bygget opp rundt en dannelses og kultiveringstanke som manifesterte seg gjennom den sosiale omgangsform, ivaretagelsen av de fysiske omgivelser, påkledning, faktisk ned i hver minste detalj. Tanken var at barna med dette utgangspunkt lettere ville kunne inngå i sosiale sammenhenger, også utenfor Helgeseter uten å bli unødvendig stigmatisert. Idealet om å fremstå med verdighet ble med dette en styrende verdi som Lilli gjennom sin praksis representerte.
Det var ikke bare barna som ble påvirket av dette dannelsesideal, men også i høyeste grad medarbeiderne. Vi ble sakte men sikkert oppdratt til å støtte beboernes dannelsesprosess samtidig som dette bidro til å forme våre egnen utvikling, våre verdier og praksis. Lilli brukte ikke sin makt overfor oss unge uvitende, men foregikk selv med et godt eksempel med en naturlig autoritet uten å kritisere eller belære.
Det var ikke noe skille mellom Lillis liv og arbeide. Helgeseter var hennes hjem og liv i over 40 år. For oss andre reiste imidlertid en slik livsform noen spørsmål. Å velge vekk egne barn og familie til fordel for Helgeseter kan av noen bli betraktet som et offer, men var det nå egentlig det?
I et større perspektiv har Lilli hatt en større familie og omgangskrets enn de fleste av oss andre. Hennes livsvalg satte henne i posisjon til å gjøre en forskjell gjennom å formidlet sine livsverdier videre til en stor krets av mennesker i løpet av sitt lange liv og virke. Barnene, foreldre, pårørende, familie, medarbeidere, støttespillere og det omkringliggende samfunn. - Listen er uendelig lang og Lilli har med dette hatt stor og avgjørende innflytelse på mange menneskers liv.
Lilli valgte å leve sitt liv i pakt med det sine idealer og arbeidet for det hun trodde på. Et slikt valg betrakter jeg ikke som noe offer. – Det er å leve sitt liv fullt ut.
Terje Erlandsen
