Skip to main content
Kjerringrokk

Nyheter fra ”det terapeutiske rommet” på Helgeseter, terapiavdeling Kjerringrokk

Publisert: | Vibeke Illemann Andersen og Ursula Schmitt Helland | terapi
Endret: 01. desember 2022

Etter en lang og krevende oppussingsinnsats siden sommeren 2002 hadde vi den glede å kunne invitere til offisiell åpning av Helgeseters nye terapiavdeling den 10 mars i år.


Med god støtte og bistand fra administrasjonsgruppen og vedlikeholdsavdelingen kom vi endelig i mål.

I denne tiden fikk terapeutene også selv øve seg i maling/lasering etc., noe som vi opplevde svært positivt.

En riktig lys og fin stemning har det blitt her. Hver terapeut har nu sitt eget rom som er innredet etter smak og behov. Også bassenget og behandlingsrommet har fått en forskjønnelse. Endelig er et ønske gjennom mange år gått i oppfyllelse, nemlig å kunne samles på en egen avdeling og få bedre mulighet til å utvikle det terapeutiske arbeidet på Helgeseter.

For øyeblikket er vi 8 stykker her:

  • Musikkterapi og kor ved Marit Karaśkiewicz 
  • Sykepleier Vibeke Lyngmo
  • Språkforming ved Ursula Schmitt-Helland
  • Fysioterapeut Mona Skogstrand
  • Basseng/bevegelse ved Nina F. Pedersen
  • Eurytmi ved Ute Halvorsen
  • Presselmassasje ved Inger Margrete Røed
  • Maling ved Kirsten Tynæs

Den medisinsk/terapeutiske impulsen har levd på Helgeseter i alle år ved den store innsatsen som Lilli, Kitta, Mi, Randi Bleiklie, Maik Nygård og mange flere har gjort. Takket være det kan vi som i dag jobber her bygge videre på et solid fundament. I 1995 sluttet Lilli og Kitta, og Ewout Clotscher ble vår lege. Vibeke begynte som sykepleier. I de 7 årene som har gått ble den nåværende terapeutgruppe dannet. Marit, Ute og Nina har vært med i mange år og er å betrakte som veteraner, mens vi andre har kommet til etter hvert. Siste skudd på treet er fysioterapeut Mona.

Vi har i disse årene hatt et tett og godt samarbeid med Ewout, som har bidratt mye med struktur og målsetting, slik at hver av beboerne har et eget opplegg for sin hverdag, både hjemme, på arbeid og for terapi.

Terapiavdeling” Kjerringrokk” – ja, hvorfor har vi tatt dette navnet? Vi skal prøve å fortelle dere litt om kjerringrokkplanten (se bildet). Det er nemlig en plante som R. Steiner har gitt en omfattende plass i terapien, en plante hvori det ligger forskjellige helbredelsesmuligheter. Så er det jo også litt morsomt ordspill, siden vi nu er flest kjerringer her på terapiavdelingen, noe som selvfølgelig har sine dilemmaer. For eksempel en ensidighet til det kvinnelige, med alt vi legger i det av både positivt og mindre positivt. Vi håper vi kan utligne denne ensidighet ved å være oss den bevisst. Bl.a. kan vi styrke det handlekraftige, og det viljesmessige. Kjerringene kan også være litt rocka, og har plass for det uhøytidelige, det spontane og det humoristiske.

På latin heter planten Ekvisetum arvense. Kjært barn har mange navn. Kjerringrokk på norsk. Åkersnelle på svensk. På dansk Padderokk. Rokk på tysk betyr vel skjørt; se plantens form. På tysk heter planten schachtelhalm. Schachtel betyr eske. Det kan ha noe å gjøre med at stenglene er hule inni.

Kjerringrokkplanten er en naturerindring om en planteaktig fjern fortid. En fortid så langt tilbake som før menneskene og dyrene var på jorden. Den gang hadde planten ikke mulighet til å danne blomster, og hadde en slags dyre/planteaktig kvalitet. Enda i dag står kjerringrokkplanten i et eiendommelig forhold til mineralverdene, til vann og lys. Den tilhører en barndom i jordens fortid, som Rudolf Steiner har fremstilt i skildringen om den lemuriske periode. Foruten kjerringrokken er også bregnene og leppeblomstene rester fra denne periode.

I den lemuriske periode var det enda ingen fast jordkjerne. Det var en flytende eggehviteaktig, svovelaktig vital atmosfære hvor plantelivet svømmende utfoldet seg. Plantene var imidlertid gjennomtrengt av kiselprosesser som formidlet deres formkrefter.

På en dramatisk måte ble så det mineralske vegetabilisert. Og det kiselaktige ble utskilt mot jordkjernen, som stivnet til en steinverden. Det svovelaktige ble også innlemmet i steinverdenen gjennom innstrålende metallprosesser fra kosmos. Eggehviteatmosfæren forsvant, men det ble tilbake surstoff, karbondioksid, vannstoff og kullsyre som er bestanddeler i nåtidens luft. Kjerringrokkplanten bærer livsprosesser i seg som er rester av denne lemuriske prosess.

Rotstokken forgreiner seg, gjerne i en bunn av kalkrik leire/sandjord, helst på fuktige steder. Fuktigheten suges opp i planten og avgis til luften. I denne prosessen skapes mye livskraft. Om våren skyter det opp aspargeslignende stengler med kuleformede sporebærere. Når sporene er utstøvet, spirer de grågrønne stengler opp. Ofte ses en hel mengde planter på samme sted.

Kjerringrokken er bare stengel. Det bladaktige, som andre planter åpner seg til luften med, er ikke der. Men luftriket er i det indre i planten. Inni planten er det nemlig anordnet et sentralt luftrom. Luftkanaler går gjennom hele planten, ut i alle forgreininger og i rotstokken. Kjerringrokken er altså sterkt gjennomluftet. Det vandige og det luftige står altså i et spesielt forhold i planten. Kjerringrokken bærer krefter i seg som tilsvarer de oppbyggende krefter i nyrene.

Med sitt innhold av kisel har den en sterk formkraft og har derfor en omfattende plass i kiselterapien. Kisel utgjør 96% av alle faste substanser på jorden og har en sterk relasjon til lys. Kisel finnes i alle grenseorganer.( Hornhinne, hud, negler, hår og alle sanseorganer). Planter med mye formkraft er ofte sterkt strukturert. Gjennom svovelprosessers salttilstand virker den helbredende på det oppsvulmede, det ødematøse. Det ses også på selve planten som er slank og stiv. Kjerringrokkplanten har en omfattende plass både som innvortes og utvortes terapi. Den brukes ved sykdommer i urinveiene, som vanddrivende, ved hudlidelser og ved reumatiske lidelser.

Avslutningsvis må vi se litt fremover. Vi har et stort arbeid foran oss. Både når det gjelder skriftlig målsetting for vårt arbeide, men også i en tid fremover, hvor våre beboere blir eldre. Behovene er store og er i forvandling. Det gjelder om ikke å stivne til, men hele tiden være våken og kunne tilpasse oss. Samarbeid mellom alle deler av virksomheten er viktig for å kunne se det helhetlige. Det sosiale fellesskap betyr mye. Vi vil også stille oss til disposisjon og delta i tilrettelegging av temadager eller delta i annen undervisning.

Vi tar med takk imot henvendelser, ønsker og gode ideer, som kan bidra til trivsel for både beboere og medarbeidere.

Dette året har vi innledet våre ukentlige møter med et vers av Rudolf Steiner, oversatt til norsk. Det skal være en liten meditasjon gjennom sommeren.

 

Når du søkende retter blikket
mot verdenstilværelsens ånd,
da vil du finne deg selv
som fritt menneske i skjebnefeltet.

Når du vender deg bort fra verdenstilværelsen
og bare vil holde tankene retter
mot dagens ytre skinn,
da vil du fortape deg
som menneskebilde i skjebnespillet.


Selverkjennelse består egentlig alltid i at man på den ene side fornemmer det i ens eget menneskeindre som ligger høyt over jordmennesket, og på den annen side det som ligger dypt under jordmennesket. De må møtes i det menneskelige indre. Da finner mennesket i sitt eget indre den skapende Guds kraft.

 

For terapeutene Vibeke og Ursula